I forbindelse med en reportasjereise til Kambodsja våren 2003 hadde jeg med 20 engangskamera i bagasjen. Utgangspunktet for turen var å skrive om barns muligheter til å gå på skole i et land som har vært preget av borgerkrig og en frykt for kunnskap helt siden 1975 da Pol Pot og Røde Khmer tok makta.

Gjennom Redd Barna kom jeg i kontakt med barn i flere forskjellige miljøer. Blant annet gatebarn som jobber på et av de store markedene i Phnom Penh, barn som bor på en flytende landsby på innsjøen Tonle Sap, og femteklassinger ved to skoler i  Phnom Penh. Avtalen var at de skulle ta bilder av sin hverdag, og det som betyr noe for dem.

Fotografiet er universelt i sin kommunikasjonsform og fungerte i denne sammenheng som et redskap for Kambodsjanske barn til å fortelle norske  barn om sin hverdag og skoledag, trass mangelen på et felles språk og en avstand på mange tusen mil. Utstillingen var også et ledd i TV aksjonen som Redd Barna fikk i 2003.

Jeg skrev flere reportasjer fra denne reportasjereisen som var støttet av både Utenriksdepartementet, Redd barna og Kulturrådet.